Å sørgje for dei fattige har i lang tid vore ei viktig oppgåve for kommunane. Arkivmaterialet etter fattigstyra er særs mangfaldige og ei rik kjelde til informasjon for slektsgranskarar. I arkiva etter fattigstyra finn vi blant anna oversyn over understøtta, heimstavnsforklaringar og diverse korrespondanse vedkomande klientar.
Ansvaret for å ta vare på dei vanskelegstilte i samfunnet vart tidleg sett på som ei offentleg oppgåve. Oppgåva med å syte for omsorg for fattige fall fyrst til kyrkja, og seinare kommunen. Den offentlege organiseringa med politiske råd og utval kom med etableringa av Fattigkommisjonen i Kristiania i 1741. Gjennom dei neste 50 åra vart det oppretta fattigkommisjonar i kvart stift. Kommisjonane hadde to hovudoppgåver: å syte for at trengande fekk hjelp og straffe dei som var sett på som late, ulydige eller umoralske.