Nasjonalhjelpen tok vare på krigsramma
Bombinga av Voss i aprildagane 1940, tyskaranes øydelegging av nordnorske byar under tilbaketrekkinga i 1944, kriseramma born utan føresette til å ta vare på dei - Nasjonalhjelpen i Voss og Ullensvang bidrog med hjelp til fleire kritiske situasjonar i Noreg under 2. verdskrig og i dei fyrste etterkrigsåra. Nasjonalhjelpen er nemninga på institusjonen i Noreg som under den tyske okkupasjonen og i etterkrigstida stod for innsamlingar og utdeling av hjelp til skadelidde. Institusjonen vart etablert av Administrasjonsutvalget 25. april 1940 under namnet «Fellesutvalget for humanitært hjelpearbeid», men opererte i løpet av og etter krigen under fleire namn. Sjølv om Fellesutvalget vart avsett i september 1940, vart arbeidet under krigen halde gåande så langt det let seg gjera. Etter frigjeringa sette Nasjonalhjelpen i verk ei innsamling til fridomskampen sine ofre som innbringa rundt 100 millionar kroner. Institusjonen vart avvikla i 1952.